I dag he ej vør ute heile dagen! I parken å leika me Hope og Paige.
Fekk drøge dei ut av huset, va veldig kjekt!
Va til og med so varmt att ej kunne ha på mej shorts! Deiligt deiligt.
No e ej heimeåleine, folke e i selskap. He igrunn lyst til å legge mej, men tenke nokk ej må vente til dei kjem heim so hondane ikkje blir rabiate.
Snakk om rabiate hunda ja, der kome en liten bulldog lignandes ting i parken i dag å angreip oss, eller angreip ne Hope for ho låg nede å hylte. Eigaren såg ikkje ut til å bry sej so mykje me å få den til å slutte. So ej måtte holde den fast til eigern va nært nokk så den kunne høre at han ropte på na.
Lika ikkje sanne bulldogg ting, dei e skumle sønst ej. So kom der en labrador me å ville sleike på oss, men den gjekk vekk ganske fort fordi eigaren va litt meir ansvarlig.
Skakje ver redd for hunda skal en bo i England, her gjenge dei meir lause enn ka i bånd.
He laga mej tomatsuppe, rett-i-koppen tomatsuppe. Som ej dyppa nokke bollelignandes ting i og ejte. Va ganske godt igrunn. Men den va varme so ej brann mej litt på tunga.
Men ej kom på enda et perfekt øyblikk mens ej sat å rota me den.
It goes something like this:
Ej og Andrea sete eller, sat som oftast å kjeda oss på skulen. So då skjedde det av og til, og merk berre av og til! att oss berre skippa en time eller to.
So det perfekte øyblikket e ditta her. Ej og Andrea, på en benk, kafe eller ei trapp en plass i byen. Ei pepsimax i ei hand og mobilen i andre. Ja for mobilen e viktig sjønna du!
Sola skinne og det e sann deiligt varmt ute. Nokre måsa drive å flyge rundt å gneldra og for Andrea si skyld e der ingen hunda på mils avstand!
Oss he ca. 2 tima før oss må tilbake til den fine rosa skulen vår me statue og ugle utapå.
Folk traska forbi og lure sikkert på ka to ungdomma gjer utafor skulen på dinna tida ta dagen.
I løpet av dei to timane trur ej nokk det meste av verdens problemer blir diskutert, eller so gjenge d mest i sann vanlige tenårings ting som sladder, kjæresta og ja, andre ting. Du veit, sanne ting..
Og dei to timane, e alt bra. På en eller anna måte. Dei to timane, der Raggen og Drejsen sete å plapraa om alt og ingenting og litt til, e nokke ta det mest perfekte og dyrebare som finst.
Men so må oss bort på skulen igjenn, og høre på ne Mette snakke om matte eller et eller anna kjedlig og dei to timane e gått vekk i historia. Heilt til neste gong skulen blir for mykje.
Og ej fer melding me Andrea der det stende: "Skulke?"
Og svaret blir som oftast: "meh, e berre fransk alikavel :P"
MEN DET SKJER/SKJEDDE BERRE AV OG TIL!
Ej e glad i dej Andrea! Berre sann du veit d!
Va til og med so varmt att ej kunne ha på mej shorts! Deiligt deiligt.
No e ej heimeåleine, folke e i selskap. He igrunn lyst til å legge mej, men tenke nokk ej må vente til dei kjem heim so hondane ikkje blir rabiate.
Snakk om rabiate hunda ja, der kome en liten bulldog lignandes ting i parken i dag å angreip oss, eller angreip ne Hope for ho låg nede å hylte. Eigaren såg ikkje ut til å bry sej so mykje me å få den til å slutte. So ej måtte holde den fast til eigern va nært nokk så den kunne høre at han ropte på na.
Lika ikkje sanne bulldogg ting, dei e skumle sønst ej. So kom der en labrador me å ville sleike på oss, men den gjekk vekk ganske fort fordi eigaren va litt meir ansvarlig.
Skakje ver redd for hunda skal en bo i England, her gjenge dei meir lause enn ka i bånd.
He laga mej tomatsuppe, rett-i-koppen tomatsuppe. Som ej dyppa nokke bollelignandes ting i og ejte. Va ganske godt igrunn. Men den va varme so ej brann mej litt på tunga.
Men ej kom på enda et perfekt øyblikk mens ej sat å rota me den.
It goes something like this:
Ej og Andrea sete eller, sat som oftast å kjeda oss på skulen. So då skjedde det av og til, og merk berre av og til! att oss berre skippa en time eller to.
So det perfekte øyblikket e ditta her. Ej og Andrea, på en benk, kafe eller ei trapp en plass i byen. Ei pepsimax i ei hand og mobilen i andre. Ja for mobilen e viktig sjønna du!
Sola skinne og det e sann deiligt varmt ute. Nokre måsa drive å flyge rundt å gneldra og for Andrea si skyld e der ingen hunda på mils avstand!
Oss he ca. 2 tima før oss må tilbake til den fine rosa skulen vår me statue og ugle utapå.
Folk traska forbi og lure sikkert på ka to ungdomma gjer utafor skulen på dinna tida ta dagen.
I løpet av dei to timane trur ej nokk det meste av verdens problemer blir diskutert, eller so gjenge d mest i sann vanlige tenårings ting som sladder, kjæresta og ja, andre ting. Du veit, sanne ting..
Og dei to timane, e alt bra. På en eller anna måte. Dei to timane, der Raggen og Drejsen sete å plapraa om alt og ingenting og litt til, e nokke ta det mest perfekte og dyrebare som finst.
Men so må oss bort på skulen igjenn, og høre på ne Mette snakke om matte eller et eller anna kjedlig og dei to timane e gått vekk i historia. Heilt til neste gong skulen blir for mykje.
Og ej fer melding me Andrea der det stende: "Skulke?"
Og svaret blir som oftast: "meh, e berre fransk alikavel :P"
MEN DET SKJER/SKJEDDE BERRE AV OG TIL!
Ej e glad i dej Andrea! Berre sann du veit d!
1 kommentar:
Ååh, tåre i auekroken! Berre vent til du kjøme heim! Skal ha oss nåken sånne til då;) Men til alle dåkke andre, de vakje berre ej som sendte melding og de skjedde BERRE AV OG TIL, AAAAV OG TIIIL!
Ej e glade i dej me Raggisen!:)
Legg inn en kommentar