Come away with me

I dag er det tre år sia ej tenkte att ej måtte ta me mej telefonen inn på avdelinga i tilfelle det va nokke nytt om Oskar som låg på sjukehuset.

I dag er det tre år sia ej glømte å ta me mej telefonen på avdelinga fordi kvardagane i en barnehage er hektiske og det va no berre et før-juls sjukehusbesøk som alltid. 

I dag er det tre år sia ej blei bedt om å kontakte søstra mi, og mens hjerte raste og klompen i magen vaks fann ej telefonen min. 

I dag er det tre år sia ej hørte Anne si skjelvende stemme sei: Oskar he reist..

I dag er det tre år sia hjerte brast. Tre år med lengsel uten ord. Tre år og fortsatt vanskelig å forstå.

Oskar he reist.

Tre ord. Tre år. Fortsatt i hjerta våre. 

And I wan't to walk with you on a cloudy day

In fields where the yellow grass grows knee high,

So won't you try to come?

Lyn

I dag tidlig synst ej det va lenge sia ej hadde snakka me Oskar. Så slo det meg, som lyn frå klar himmel, at Oskar e reist. Kor rart ekje det? tenkte ej. Ka d e slags vas?
 Ej snudde mej til veggen der bilde av Oskar og Anne henge, stirra på det et minutt og tenkte at det va no ikkje slik det sku ver.

Så let ej atte aune, drar fingrane gjennom det tjukke, strie håret, stryke over dei  mjuke kinna, ser for mej smilet med aua so glimta lurt, trykke hånda mi mot dei mjuke håndflatene, legge haudet på bryste og høre hjertet so dunka, kyssa Oskar på kinnet, opner aune og rusla på jobb.